Østmarka
Den del av Oslomarka som ligger øst og sørøst for den bymessig bebygde del av Oslo; ligger i Oslo, samt i Lørenskog, Rælingen, Ski og Enebakk kommuner (Akershus); ca. 250 km2, herav ca. 40 km2 i Oslo.
Østmarka strekker seg østover til jordbruksområdene på vestsiden av Øyeren, sørover til Rv. 155/120 i Ski og Enebakk. Sør for Rv. 155 kalles skogområdene Sørmarka. Meget søkt tur- og friluftsområde. Terrenget er et småkupert grunnfjellslandskap med en klar nord–sør- til nordvest–sørøstgående strøkretning. Berggrunnen er sparsomt dekket av løsmasser. Østmarka når 398 moh. i nordøst (Barlindåsen vest for Ramstadslottet); høyest i Oslo er Puttåsen (363 moh.). I alt 12,5 km2 rundt Tonekollen (368 moh.) sentralt i området er vernet som naturreservat (barskog). Mange vann, bl.a. Elvåga på grensen mellom Oslo og Lørenskog som forsyner Oslos sørøstre deler med drikkevann. Østmarkas største vann, Børtervann (2,5 km2), er drikkevannskilde for Enebakk i sørøst. Vannbalansen helt i nordvest ble sterkt forstyrret i forbindelse med byggingen av Romeriksporten på Gardermobanen, se Puttjern. Økende folkemengde rundt Østmarka har ført til økt bruk av marka. Flere serveringssteder; ett overnattingssted – Vangen i Enebakk – og to ubetjente turistforeningshytter, Øvresaga i Enebakk og Røyrivannskoia i Lørenskog. De nordvestre delene av Østmarka har avløp til Ljanselva med utløp i Bunnefjorden, de nordøstre til Sagdalselva med utløp i Svellet (Øyeren), de sørøstre til Børterelva som også renner til Øyeren og de sørvestre til Mossevassdraget.
 Skileikområder Skullerud, Bjørndal  | ||
